Den språkopplæringspolitikken som beskrives i «Språk bygger broer», er en del av en helhetlig språkpolitikk. En helhetlig språkpolitikk omfatter den totale språksituasjonen i landet, med vekt på norskspråklig og flerspråklig mangfold, nordisk språkfellesskap og behovet for allsidig fremmedspråklig kompetanse. For både før og nå har ulike språk blitt brukt innenfor Norges grenser, og med økende økonomisk og kulturell globalisering øker også behovet for å kunne kommunisere på andre språk. En ekspertgruppe fra Europarådet har beskrevet 1 den flerspråklige situasjonen i det norske samfunnet som noe svært positivt: at norske elever lærer både bokmål og nynorsk, ev. finsk eller samisk, forstår dansk og svensk, får tidlig opplæring i engelsk, at det er stor aksept for dialekter, og at det blir avviklet eksamen i over hundre språk for elever med andre morsmål enn norsk eller samisk. Etter ekspertenes mening ser denne språklige rikdommen ut til å være undervurdert og tatt for gitt i stedet for å bli framhevet og feiret.

Alle språk, både talte språk og tegnspråk, har sitt individuelle særpreg og verdi, og alle er like tjenlige uttrykksmidler for dem som bruker dem. Mellom halvparten og to tredjeASDdeler av verdens befolkning er til en viss grad tospråklige, og et betydelig antall er flerspråklige. I verdensmålestokk er derfor flerspråklighet et typisk trekk ved det å være menneske. I likhet med biologisk mangfold er språklig og kulturelt mangfold et gode i seg selv.